Una antología de poesía joven noruega

Traduce | José Manuel Romero Santos


La presente selección de autores se basa en una breve investigación en torno a la poesía noruega escrita por los actuales autores  del género nacidos después de 1980.

El objetivo de esta modesta antología es dar a conocer a nuestro público las cualidades e inquietudes de los poetas noruegos más jóvenes.

El lector reconocerá en estos poemas puntos de encuentro con la poesía trabajada por sus homólogos españoles, si bien los noruegos parecen estar en mayor medida ligados a una poética de la experiencia, tender a la narratividad, con temáticas oscuras y una frialdad expresiva que, paradójicamente, no resta valor a sus creaciones. Esta es, por supuesto, la tónica general de estos poemas, aunque es de esperar la presencia de disidentes, de un afán experimentador bajo el áspero abrigo del desencanto que recorre los poemas que pueden leerse a continuación.

Los textos de cada uno de los poetas se pueden leer desplegando el enlace bajo la síntesis biográfica.


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Nora Aschim

 

 

Nora Aschim (1998, Hamar) es una entusiasta del teatro y autora de Unngå øyekontakt (Evitar el contacto visual, Flamme forlag, 2017).

 

 

 

[symple_toggle title=»Nora Aschim» state=»closed»]

Hay una señora, una niña
en el espejo
que tal vez sea yo
nos encontramos de vez en cuando
nos saludamos, asentimos
tenemos poco de qué hablar

Det står en dame, ei jente
i speilet
som kanskje er meg
vi treffes nå og da
hilser, nikker
har lite å snakke om

Me enamoraré
encontraré hombre y niño
compraré una casa
cuidaré las plantas del jardín
respiraré con el estómago
viviré muchos años

Vil forelske meg
få mann og barn
kjøpe hus
stelle plantene i hagen
puste med magen
leve lenge

la luz del sol, las olas
esa pequeña calma
el mosquito pasa volando
sin posarse

solstrålen, bølgene
den lille roen
myggen flyr forbi
uten å sette seg

[/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Kristin Auestad Danielsen

 

 

Kristin Auestad Danielsen (Tórshavn, 1981) estudió Literatura en la Universidad de Tromsø y teatro en el Teatro Aarhus. Es autora de tres poemarios: Alle i Norge, i tre, i hengekøyer (Gyldendal, 2005), Nynorsken (Gyldendal, 2007) y Merk mine ord, åleinemor (Gyldendal, 2012).

 

 

[symple_toggle title=»Kristin Auestad Danielsen» state=»closed»]

Mira, mamá está en la ducha.
El bebé llora y llora.
Me ducho rápido, llorón:
pronto estoy contigo.
Tengo que darme una ducha.

Iremos a dar un paseo.
El bebé grita y grita.
La madre soltera se enfada.

Mamá da un taconazo.
Mira, mamá lo arregla.
Mira, mamá va de un salto hacia el bebé
con la toalla alrededor del pecho.

Mira, mamá se arrastra hasta el edredón.
Sacude los pies mojados

y amamanta con el pelo goteando.

 

Sjå, ho er i dusjen.
Baby skrik og skrik.
Dusjar hektisk, ropar:
Eg kjem jo snart til deg.
Eg må berre dusje.

Så skal vi gå tur.
Baby skrik og skrik.
Åleinemor blir sint.

Ho stampar hardt med hælen.
Sjå, ho greier det.
Sjå, ho spring til baby
med handkledet rundt brystet.

Sjå, ho kryp til dyna.
Ristar våte føter

og ammar med piplande hår.[/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Isabell El-Melhaoui

 

 

Isabell El-Melhaoui (1993) estudia Psicología y es redactora en Natt og Dag. Es autora de Kan jeg finnes i andre formater (Puedo existir en otro formato, Flamme forlag, 2014).

 

 

 

[symple_toggle title=»Isabell El-Melhaoui» state=»closed»]

Película lenta

pasamos toda la tarde del viernes
en una cancha de baloncesto vacía
con un monopatín que nos vamos pasando
de vez en cuando hacemos una pausa
y fantaseamos con subir a los techos más altos de la ciudad
un hombre pasa junto a la verja con su perro
nos ponemos en la hierba
dejamos la tabla allí en la cancha
somos solo nosotros y las farolas
que marcan el recinto
al lado de los bloques de pisos
viernes de tacos y nytt på nytt

Sakte film

vi tilbringer hele fredagskvelden
på en tom basketballbane
med et skateboard vi bruker på omgang
innimellom tar vi pauser
og fantaserer om å klatre opp på byens høyeste tak
en mann går langs gjerdet med hunden sin
vi setter oss i gresset
lar brettet ligge igjen på banen
det er bare oss og lyktestolpene
som markerer området
like ved høyblokka
taco-fredag og nytt på nytt

Icelandair

abuela se fue a Islandia
abuela volvió a casa desde Islandia
ha coleccionado piedras y hecho ganchillo
se ha tatuado el brazo
nos sentamos a la mesa del salón
miramos las fotos reveladas
algunas con el dedo delante de la lente
es como ser vieja
el agua huele a azufre en Islandia
y la gente no vende sus casas
pero Reykjavik es una ciudad bonita
del tamaño justo, dice ella
una mezcla de nosotras dos

en una foto abuela está de pie frente a una laguna azul
y si yo fuera Islandia
abuela sería allí unas aguas termales
está de pie y fuma
como un pequeño géiser

Icelandair

bestemor drar til Island
bestemor kommer hjem fra Island
har samlet steiner og fått hekla
tatovert på armen
vi sitter ved stuebordet
ser på de framkalte bildene
noen med fingeren over linsa
er det sånn det er å være gammel
vannet lukter svovel på Island
og folk får ikke solgt husene sine
men Reykjavik er en fin by
passe stor, sier hun
en blanding av deg og meg

på ett bilde står bestemor foran den blå lagunen
og om jeg var Island
ville bestemor vært en varm kilde der
hun står og røyker for seg selv
som en liten geysir [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Ingrid Furre

 

Ingrid Furre (Stavanger, 1983) es una poeta y artista de instalaciones, antigua estudiante de la Academia de Bellas artes de Malmö. Es autora de los poemarios Kollektivet (Flamme forlag, 2012) y Restaurant (Flamme forlag, 2014).

 

 

[symple_toggle title=»Ingrid Furre» state=»closed»]

se puso furiosa con el único invitado
fue después de que me acostara
intentó construir una torre de muebles
desaparecimos en la habitación
ha sido agresiva antes
Puedes cortar otra
rebanada tan gruesa
para mí también
es demasiado fina
por qué no le das
la vuelta
así no tienes que apoyar el brazo
oye
qué es ese sonido tan extraño
es Tom barriendo todavía las escaleras
canta
ha aprendido noruego con acento alemán
es posible
se va pronto al extranjero
nunca lo he dicho
eso es lo que quería saber

hun ble aggressiv mot den ene gjesten
var det etter at jeg hadde lagt meg
hun prøvde å bygge et tårn av møbler
vi forsvant inn på rommet
har hun vært aggressiv før
kan du skjære en til
så tykke skiver
til meg også
den er for tynn
hvorfor snur du det ikke
andre veien
da slipper du å holde armen over
hør
hva er det foren underlig lyd
det er nok Tom som vasker trappene
han synger
har lært seg norsk med tysk aksent
det er mulig
han reiser utenlands snart
det har jeg aldri sagt
det var det jeg ville vite [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Eirin Gundersen

 

Eirin Gundersen (Drammen, 1990) estudió en las Universidades de Bø y de Tromsø. Publicó en 2015 el libro de poemas Du er menneske nå (Gyldendal) y Alt som ikke har blitt tjoret fast (Gyldendal), en 2017.

 

 

[symple_toggle title=»Eirin Gundersen» state=»closed»]

perezosa y bruscamente se asentó la muerte sobre el mobiliario, sobre la ropa, sobre la comida en el frigorífico, las fotos de familia en las estanterías, la vista desde la ventana de la cocina. cubrió las paredes de un hastío que no era hastío, sino quietud, y ahora la quietud está atada a nuestros cuerpos. ahora la quietud se manifiesta en la forma en que se cruzan nuestras miradas. La quietud se sienta en la silla en que papá siempre se sentaba, se mece adelante y hacia atrás durante todas las mañanas, tardes y noches, y de todo lo que solía ser no queda más que una ausencia.

langsomt og plutselig la døden seg over møblene, over klærne, over maten i kjøleskapet, familiefotografiene i hylla, utsikten fra kjøkkenvinduet. den dekket veggene med kjedsomhet som ikke er kjedsomhet, men stillhet, og nå er stillheten festet i kroppene våre. nå manifesterer stillheten seg i måten vi møter hverandres blikk på. stillheten sitter i stolen min far alltid satt i, den rugger fram og tilbake gjennom formiddagene, ettermiddagene, kveldene og nettene, og det finnes ikke noe annet enn fraværet av alt som pleide å være.

 

por las noches me topo contigo. la esperanza en tu voz. cuentas que todavía se descubren nuevas especies de animales, que la población aumenta, que el arroyo fluye bajo la nieve. por ejemplo con ella, la mujer siberiana, también debe haber algo. un vínculo, un débil zumbido que no llega a alcanzarme.

om kveldene treffer jeg deg. håpet i stemmen din. du forteller at det stadig oppdages nye dyrearter, at folketallet øker, at bekken renner under snøen.
for eksempel hos henne, den sibriske kvinnen, også der må det finnes noe. en forbindelse, en svak dur som ikke kommer nærmere. [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Fredrik Hagen

 

 

Fredrik Hagen (Odda, 1991) ha dirigido el fanzine Forsvinningpunkt y el Lyrikssalong de la Casa de la Literatura de Bergen. Ha escrito los poemarios Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg (De repente he dejado de pensar en ti, Flamme forlag, 2017) y Alt er barndom (Todo es infancia, Flamme forlag, 2018).

 

 

[symple_toggle title=»Fredrik Hagen» state=»closed»]

cuando eras pequeño estabas seguro
de que morirías en arenas movedizas
en el cajón de arena practicabas
sacando las manos y aferrando las raíces

ya no juegas más a hundirte en el suelo te levantas
temprano y vas en coche hasta el trabajo no
piensas en cómo morirás en absoluto piensas
en los otros que morirán tu padre es viejo y
se te acerca piensas mucho en acostarte en cómo
la cabeza yace en la almohada

da du var liten var du sikker på
at du skulle dø i kvikksand
i sandkassen øvde du deg
på å stikke ut hendene og gripe etter røtter

du leker aldri lenger at du synker i jorden du står opp
tidlig og reiser en stund i bilen din før du er på jobb du
tenker ikke på hvordan du skal dø i det hele tatt du tenker
på de andre som skal dø din far han er gammel og
det nærmer seg du tenker mye på å legge deg hvordan
hodet ligger mot puta

 

algunas veces te levantas con las manos estiradas
lejos del cuerpo y a cada lado de la cama
donde nadie yace
acaricias las sábanas con las manos
pero tú
ya no compras el queso graso
ya no necesitas cerrar la puerta del baño
no te arrepientes de estar cansado por la tarde
no dejas que nadie te quite los pantalones

la mesa del comedor se ha convertido en una gran superficie
donde pones las cacerolas y las especias lo más cerca posible de tu plato

noen ganger våkner du med hendene strukket
bort fra kroppen og tvers over den siden av sengen
der det ikke ligger noen
du stryker hendene over lakenet
men du
kjøper ikke lenger den feite osten
trenger ikke lenger låse døren på do
beklager deg ikke for å være trøtt på ettermiddagene
lar ikke andre ta av deg trusen

spisebordet er blitt en stor overflate
du setter kasserollene og krydderet nærmest mulig fatet ditt [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Atle Håland

 

 

Atle Håland (1985) creció en Vatnestrøm y estudió en el Forfatterstudiet de Bø. Es autor de Han (Él, Flamme Forlag, 2015) y Vannfall (Catarata, Flamme forlag, 2016).

 

 

 

[symple_toggle title=»Atle Håland» state=»closed»]

El bloque
de ladrillo en que vivía
estaba a media hora a pie
lo vi en el horizonte
vestido de aluminio amarillo claro
once pisos
fueron construidos en los sesenta
para dar a la clase trabajadora expectativas
y un lugar del que saltar.

Kobberveien
blokka han bodde i
lå en halvtimes gåtur unna
jeg så den i horisonten
kledd i svak gul aluminium
elleve etasjer
ble reist på sekstitallet
for å gi arbeiderklassen utsikt
og et sted å hoppe fra

 

tan ruidoso su nombre de usuario
a su lado yo tan inseguro
lados malvado y simpático los dos
podía romperme en pedazos
correrse en mi ojo
usarme como quisiera
nunca lo había hecho así con nadie

navnet hans så høyt
sammen med ham var jeg så skjelven
skammelige og sympatiske sider om hverandre
han kunne knulle meg i stykker
komme i øyet mitt
bruke meg som han ville
jeg hadde aldri hatt det sånn med noen før [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Kjersti Wøien Håland

 

 

Kjersti Wøien Håland (Høyanger, 1988) es guionista de la escuela noruega de cine. Ha estudiado también en el Westerdals College de Oslo y en el Teater Neuf. Debutó en 2013 con Kjersti er ein fiktiv person (Flamme forlag). Más tarde publicaría Panikk! (Flamme forlag, 2015) y Kom og hent meg (Flamme forlag, 2017).

 

 

[symple_toggle title=»Kjersti Wøien Håland» state=»closed»]

desde que cumplí los 20
alguna que otra vez he
atrapado pánico
en las suelas de los zapatos
en las salas seguras
el sentimiento crece
como muelas del juicio
anormales en su forma
sin otro propósito
que absorber carga
de un año al siguiente

sidan eg blei 20
har eg no og då
fått panikk
på skosolar
i trygge salar
kjensler veks
som visdomstenner
abnorme i form
utan anna formål
enn leie straum
frå eit år til det neste

 

tengo uno de esos días horribles
en los que cada persona con la que me cruzo en la calle
cada persona en la que poso la mirada
desde la ventana del tren
es un hermano
una hermana
y mis pensamientos ponen un pequeño anzuelo
en cada una de ellas
y me llevan en mil pedazos
por todo Oslo

eg har ein av desse forferdelege dagane
der kvar person eg passerer på gata
kvar person som eg fangar eit glimt av
frå trikkevindauget
er ein bror
ei søster
og tankane mine set ein liten krok
i kvar av dei
og drar meg i tusen bitar
gjennom heile Oslo [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Lisa Him-Jensen

 

 

Lisa Him-Jensen (Estocolmo, 1980) es una artista visual que reside en Bergen (Noruega). Su poesía fue incluida en la antología Signaler. Den sanne horisonten (Cappelen Damm, 2018) es su primer libro de poemas.

 

 

[symple_toggle title=»Lisa Him-Jensen» state=»closed»]

 

El aire está lleno de arena
quemada por la niebla incandescente del primer sol. Presagio
del calor que viene
Todo movimiento cesa. La piel se oscurece, se
seca.
Cambias con el clima. El clima no cambia. Día
satisfecho sigue a día satisfecho. Todo lo que aprendiste de la noche se
borra cuando llega el día
Tu cuerpo muerto es un ángel contra la luz de fondo. El horizonte
solo un surco. Debajo del Océano Atlántico. Al este
se encuentra África.
La tierra es roja, el mar azul.
Al otro lado la luna palidece.

Luften er full av sand
brent til glødende dis av den første solen. Varsel
om varmen som kommer.
All bevegelse opphører. Huden mørkner, tørker
ut.
Du veksler med været. Været veksler ikke. Mettet
dag følger mettet dag. Alt du lærte av natten er
borte når det blir morgen.
Din late kropp er en engel i motlyset. Horisonten
bare en strek. Derunder Atlanterhavet. Øst
ligger Afrika.
Jorden er rød, havet blått.
På rygg blekner månen.

 

Es temporada de melones.
Cuando termine, será tiempo de limones,
naranjas pequeñas y naranjas grandes.
Nada obtendrás de tu árbol,
persigues otros sabores.
Empezó mucho antes de que adquirieras el lenguaje. Nació
como algo primitivo, algo innegociable.
Estás verde. Dura e inmadura, joven y sin corazón.

Det er melonsesong.
Når den er over er det tid for sitronene,
små appelsiner og store appelsiner.
Du vil ikke ha noe fra ditt tre,
du jakter andre smaker.
Det begynte lenge før du fikk språk. Det ble født
som noe primitivt, ikke forhandlingsbart.
Du er grønn. Hard og umoden, ung og hjerteløs.

 

Aprendes lentamente.
Quizás no obtengas nada de lo que cayó de este árbol.
Un parpadeo y no se te permite decir siquiera gracias, pero no.

Esto es todo lo que hay.
Puedes recostarte y descansar.
La libertad a la que la gente se aferra firmemente, por la que se siente
estrangulada,
no me preocupa.
Tampoco todo lo demás.
No he venido a dormir.
Los dedos envuelven tu polla
tu rostro se abre, se desborda.
Tengo todo lo que necesito.
No me interesa tu libertad.

Du lærer langsomt.
Kanskje vil du ikke ha noe som falt fra dette treet.
Et øyeblikk og du har ikke lov til å takke nei.

Dette er alt som er.
Du kan legge deg ned og hvile.
Friheten folk holder fast ved, kveles av,
bekymrer meg ikke.
Ingenting annet heller.
Jeg har ikke kommet for å sove.
Fingrene viklet om din kuk
ditt ansikt åpner seg, flommer over.
Alt jeg trenger har jeg.
Din frihet interesserer meg ikke. [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Helene Imislund

 

 

Helene Imislund (Oslo, 1984) trabaja como abogada en Oslo. Fue editora del fanzine Mopp. En 2018 publicó Spredte døtre (Hija difundida, Cappelen Damm).

 

 

 

[symple_toggle title=»Helene Imislund» state=»closed»]

son las hijas
las que dan la descendencia
las que difunden una familia

det er døtrene
som føder avkommet
som sprer en slekt

 

soy una hija a la que alguien ha dado
de tres meses a tres años

jeg er en datter noen har gitt
tre måneder til tre år

 

solo puedo
regenerar la familia
en mi propio tumor metastático
mi propia hija difundida

jeg kan bare
gjenføde slekten
i mine egne dattersvulster
mine egne spredte døtre

 

Esta es todavía la casa
que impide que sea una sintecho
la daré en herencia
pero es por ahora mi hogar
me pertenece
más tarde solo una habitación
chismes ordenados en dos montones
desechados o conservados

dette er ennå huset
som gjør at jeg ikke er hjemløs
det skal gå i arv
men det at det er mitt hjem
tilhører meg
senere bare et bo
ting som skal sorteres i to bunker
kastes eller beholdes

 

Puede sentirse como
llevar la ropa de otro
cuando la noticia de la muerte de alguien
te hace pensar en la tuya sobre todo
algo que arrastras a lo largo de los días

det kan kjennes som
å ha på seg andres klær
når beskjeden om noens død
får deg til å tenke mest på din egen
noe som trekkes gjennom dagene [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Charlotte Louise Vaillot Knudsen

 

 

Charlotte Louise Vaillot Knudsen (1993) estudia Historia del arte, Literatura, Lingüística, Sociología, Antropología y Musicología en París. En 2018 publicó Den akustiske konvolutt (Cappelen Damm).

 

 

[symple_toggle title=»Charlotte Louise Vaillot Knudsen» state=»closed»]

(si)
si estás bajo el sol y
no eres el mineral más importante
del macizo de flores
antes de unos cuatro millones de años humanos
si cocinas los algoritmos
si extraes la esencia
de las válvulas del corazón
si coloreas el talco
si simplemente no
te deshaces en polvo
si tú
si tú eres
si tú eres tú
me tumbo
ahí
en tus poros ahogados

 

(hvis)
hvis du står under solen og
ikke er det viktigste mineralet
i blomsterbedet
før om fire millioner menneskelige år
hvis du koker algoritmene
hvis du utvinner essensen
av hjerteklappene
hvis du farger talk
hvis du bare ikke
faller sammen til pudder
hvis du
hvis du er
hvis du er deg
legger jeg meg
der
i dine kvalte porer [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Morten Langeland

 

 

Morten Langeland (Kristiansand, 1986) estudió en el Forfatterstudiet  de, en la Skrivekunstakademiet de Hordaland y en la Universidad de Oslo. Escribe crítica literaria en la revista Klassekampens y pertenece al consejo editorial de H // O // F y al colectivo Politikk Poetikk Praksis. Es autor de los poemarios Æ æ og (Kolon Forlag, 2012), Den egentlige kommunen (Flamme forlag, 2015), Zoonetter (Flamme forlag, 2017) y la plaquette Bavian (House of Foundation, 2014),.

 

[symple_toggle title=»Morten Langeland» state=»closed»]

rojaurora las bacas en las carrocerías
el atasco mañanero tras la niebla
vallas, tendidos eléctricos
se arremolinan los restos de la noche
¡arriba el albagris!

morgenrøde plastikkjegler på biltakene
morgenrushet gjennom disen
gjerder, strømmaster
nattas sedimenter virvler
opp grålysningen!

 

veo a las golondrinas dilatar el viento
la lluvia hacer techo sobre la cabeza
arcoiris significa
que el cielo holla

jeg ser svaler utvide lufta
regn legge tak over hodet
regnbuen betyr
himmelen trer ned

 

los pájaros destapan los sonidos
el cielo se extiende entre nosotros
escucha la canción
aquí todo el tiempo
las bocas se llenan
como de sí mismas

fuglene trekker opp lydene
himler strekker seg mellom oss
hør sang
her hele tida
munnene fylles
som av seg selv

la trascendencia requiere cierta necedad

mening krever en viss naivitet [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Amalie Kasin Lerstang

 

Amalie Kasin Lerstang (1988, Notodden) estudió en la Escuela de Comunicación de Westerdals y en la Universidad de Oslo. Es editora de la revista cultural Fanfare y autora del poemario Vårs (Cappelen Damm, 2018).

 

 

[symple_toggle title=»Amalie Kasin Lerstang» state=»closed»]

 

Yo digo que la clase trabajadora
ya no sabemos quiénes somos
llevamos el título como un abalorio.

Jeg sier arbeiderklasse
veit ikke lenger hvem vi er
bærer tittelen som et smykke

 

Me mudo a un cuarto de alquiler
tengo dieciséis años
solo como fideos
una ciudad más grande
personas ligeramente distintas
aficiones nuevas
música nueva
no busco un sitio más grande
tengo morriña
añoro discutir
rugir y gritar
conocer las reglas
lo que se te permite decir
viajo a casa
en bautizos y funerales
en Navidad
en un garito muy estrecho
una vieja compañera de clase
que realmente odia su ciudad
siendo empujada en la cola del bar
el desprecio brillando en sus ojos
nunca podría imaginar un lugar peor
se mudará tan pronto como pueda
y encuentra en mí a una aliada
veo a mi novia tomar fotos de las fábricas
me pregunto qué piensa realmente
de las ventanas vacías
los hundidos bastidores
kebabs
pizza para llevar
ella que es de una ciudad de nuevos ricos
con ascensores para coches en garajes
con avenidas de castaños y escuelas de negocios
tíos y tías ricachones
con ella sí puedo discutir

Jeg flytter på hybel
jeg er seksten år
spiser bare nudler
en større by
litt annerledes mennesker
nye hobbyer
ny musikk
søker ikke mot et større sted
har hjemlengsel
savner å krangle
brøle og bælje
kjenne reglene
hva er det lov å si
reiser hjem
i dåp og begravelser
på julebesøk
på et veldig trangt utested
en gammel klassekamerat
som virkelig hater denne byen
dyttes rundt i barkøen
forakten lyser i øynene
kunne aldri sett for seg et verre sted
flytta så raskt hun kunne
og tror jeg er en alliert
jeg ser kjæresten min ta bilder av fabrikkene
lurer på hva hun egentlig tenker
om de tomme vinduene
de senka understella
kebabsjappene
pizza på vei
hun som er fra den nye rikdommens by
med bilheis ned i garasjer
med kastanjealleer og handelshøyskoler
rike onkler og tanter
hun kan jeg krangle med [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Ingvild Lothe

 

 

Ingvild Lothe (Stord, 1990) se graduó en el Forfatterstudiet de Bø y debutó en 2016 con la colección de poemas Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (Kolon Forlag), libro que ha sido traducido al alemán y al sueco. En la actualidad estudia en Gotemburgo. En 2015 publicó la plaquette de poesía Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø (AFV Press).

 

 

[symple_toggle title=»Ingvild Lothe» state=»closed»]

Estoy despierta y es demasiado temprano para
que quemen brujas en las calles.

jeg er våken og det er så tidlig at
de brenner hekser i gatene.

 

visito a la tía olivia todos los viernes.
No me gusta nada, pero
lo hago porque está sola y borracha
y yo estoy sola y borracha (de caridad).
la tía Olivia no es mi verdadera
tía, sino la tía de mi madre, una
tía vieja, si sabes a lo que
me refiero. Suelen mal-
interpretarme en ciertas situaciones.

jeg besøker tante olivia hver fredag.
jeg har ingen glede av dette, men
gjør det fordi hun er ensom og full
og jeg er ensom og full (av omsorg).
tante olivia er ikke min egentlige
tante, men min mors tante, en sånn
gammel tante, hvis du skjønner hva
jeg mener. jeg føler meg ofte mis-
forstått i situasjoner.

 

bebemos vino y whisky, la tía Olivia
y yo, y nunca bebemos
café, como para poder beber
más, y rara vez comemos, casi
nunca, pero por suerte yo no tengo
hambre porque fumo mucho.

vi drikker vin og whisky, tante olivia
og jeg, og noen ganger drikker vi
kaffe, liksom for å kunne drikke
videre, og vi spiser sjelden, nesten
aldri, men jeg er heldigvis ikke
sulten fordi jeg røyker mye.

 

ojalá dios me quisiera como algo
más que una amiga.

jeg vil at gud skal like meg som noe
mer enn en venn.

 

es bonito que nos levantemos todos
los días y sigamos intentándolo.

det er litt søtt at vi står opp hver
dag og fortsetter å prøve. [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Audun Mortensen

 

 

Audun Mortensen (Seúl, 1985) ha publicado diez libros y ha participado en varias exposiciones artísticas. Su primer libro, Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det («Todos me dicen lo genial que soy por si acaso llego a serlo»), fue publicado en 2009 por Flamme forlag.

 

 

[symple_toggle title=»Audun Mortensen» state=»closed»]

me siento como un viejo correcto e irritable cuando voy en tren
dos paradas máx.
corro el resto del trayecto
me tiro en la cama y lloro en la almohada tan pronto como llego a casa
más tarde por la noche bebo té verde
y escucho un audiolibro de hanne ørstavik
de vez en cuando compro leche y pan en la gasolinera
nada me impide vivir la vida

føler meg som en skikkelig grinete gubbe når jeg sitter på trikken
maks to holdeplasser
jeg løper resten av strekningen
kaster meg ned på senga og skriker inn i puta så fort jeg er kommet hjem
seinere på kvelden drikker jeg grønn te
og hører på en lydbok av hanne ørstavik
iblant kjøper jeg melk og brød på bensinstasjonen
ingenting hindrer meg i å leve livet

 

Obras completas (retrospectiva)

Seleccionar todos los archivos
en el ordenador
clic derecho
selecciona abrir
permanece sentado
todos los archivos
están abiertos
levántate
permanece de pie
(aplausos)

Samlede verker (retrospektiv)

Marker alle filene
på datamaskinen
høyreklikk
velg åpne
bli sittende
til alle filene
er åpnet
reis deg
bli stående
(applaus) [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Olav Gisle Øvrebø

 

 

Olav Gisle Øvrebø (Luster, 1989) debutó en 2011 con el polémico poemario Barn som leikar (Flamme forlag), que trata de un asesinato real en el Liverpool de 1993.

 

 

[symple_toggle title=»Olav Gisle Øvrebø» state=»closed»]

y se llevan a James a través del vestíbulo y afuera
y no hay nadie, nadie que los detenga,
simplemente caminan y caminan y se apresuran
con adrenalina y miedo, los que se interponen son ahuyentados
con extraños comentarios.

og dei tek James med seg gjennom vestibylen og ut
og det er ingen, ingen som stoppar dei,
dei berre går og går og skundar seg
med adrenalin og redsle, dei som avbryt, blir jaga bort
med bisarre kommentarar. [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Endre Ruset

 

 

Endre Ruset (Molde, 1981) estudió en la Skrivekunstakademiet de Hordaland y en la Universidad de Bergen. Actualmente es el director artístico del Festival Noruego de Literatura. Es autor de los poemarios ribbeinas vingespenn (Gyldendal, 2001), kims lek (Gyldendal, 2005), Noriaki (Flamme forlag, 2014) y Elsket og savnet (Kolon forlag, 2014).

 

[symple_toggle title=»Endre Ruset» state=»closed»]

Noriaki en
la línea, de amarillo
vuelve este año

Noriaki på
bommen, gul drakt
i år også

primera nieve
Noriaki se despierta
florece el cielo

første snøfall
Noriaki våkner
himmelen blomstrer

allí donde la rampa
se termina,
comienza Noriaki

der hoppkanten
slutter, begynner
Noriaki [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Tine-Jarmila Sir

 

 

Tine-Jarmila Sir (Kristiansand, 1986) ha trabajado en el ámbito editorial como redactora, asesora literaria, traductora y correctora de pruebas. Es autora de Ulven under armen (Flamme forlag, 2017) y Hvis (Flamme forlag, 2018).

 

 

 

[symple_toggle title=»Tine-Jarmila Sir» state=»closed»]

Los hombres
en los que me demoro
como en una sala de espera

Mennene
jeg oppholder meg i
som pauserom

esta no es la primera noche
sin ti
esta es la primera noche
sin ti conmigo

det er ikke første natt
uten deg
det er første natt
utten deg og meg

Cuando entras
en tratamiento psiquiátrico no puedes
ver películas o series
que incluyan asesinatos o suicidios
pero nadie reacciona cuando llevas
a Tor Ulven bajo el brazo
y pides estar
sola por un rato

Når du legger deg inn
på psykiatrisk får du ikke lov
å se filmer eller serier
med drap eller selvmord
men ingen reagerer på at du tar
Tor Ulven under armen
og ber om å få være
alene en stund [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Linda Therese K. Utstøl

 

 

Linda Therese K. Utstøl (Nes, 1990) estudió en el Forfatterstudiet de Bø. Debutó con Mannen er vakker fra livet og opp (Flamme forlag, 2014), escrito en compañía de Unnveig Aas.

 

 

 

[symple_toggle title=»Linda Therese K. Utstøl» state=»closed»]

Pero no le amaba como se ama en los clásicos. No me eché para morir cuando me dejó.

Men jeg elsket ham nok ikke som i klassikerne. Jeg la meg ikke ned for å dø da han forlot meg.

Camino con el vestido de abuela, me pongo los rulos en el pelo antes de acostarme. Me gusta fingir que moriste en alguna guerra, que por eso no estás aquí. Que por eso no he tenido noticias tuyas desde hace cuatro meses.

Jeg går med bestemors kjole, ruller opp håret før jeg legger meg. Jeg liker å late med som om du ble drept i en eller annen krig, at det er derfor du ikke er her. Derfor jeg ikke har hørt fra deg på fire måneder. [/symple_toggle]


Unge poeter norsk poetas jóvenes noruegos

Erlend Wichne

 

 

Erlend Wichne (Mandal, 1991) reside en Oslo. Estudió Periodismo y es músico en el grupo Otherside Specter. Ha escrito los libros de poemas Hav, sløyd (Cappelen Damm, 2015) y Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp (Flamme forlag, 2016).

 

 

 

[symple_toggle title=»Erlend Wichne» state=»closed»]

Algunas aguas aquí constituyen una superficie que cubre más de la
mitad
.            de
.                la
.                    tierra
.                             con
.                                   una
.                                          profundidad
.                                                                de
.                                                                    oscuras
.                                                                                 leguas.

Mientras que a través de otras aguas uno puede ver
el fondo. Esta desciende diez
centímetros en una
depresión en una
ladera y
se seca después de tres días bajo el sol.

Noe vann her er ei overflate som dekker langt mer enn
.  halve
.          jorda
.              med
.                     dyp
.                           på
.                               svarte
.                                          mil.

Mens annet vann ser man rett gjennom
dypet til. Det går ti
centimeter ner i
ei dump på
et svaberg og
tørker ut etter tri dager med sol.

Si uno cuenta con
un mar para sus pies
en un día así,
el mundo es una
pared.

Har man et
hav for sine føtter
på en sånn dag,
er verden en
vegg. [/symple_toggle]


 

2 comentario en “Una antología de poesía joven noruega”

Deja una respuesta

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *